Hva er surrogati?

 

Surrogati innebærer at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Disse kalles gjerne intenderte eller tiltenkte foreldre. Kvinnen som er gravid med barnet kalles surrogat eller surrogatmor.

Hvem velger surrogati?

Surrogati velges i våre dager av både par og enslige, i de aller fleste tilfeller fordi deres medisinske eller sosiale forhold gjør det vanskelig å få barn på vanlig måte. Blant de intenderte foreldrene finner man heterofile par med fertilitetsproblemer, homofile par og enslige. Manglende livmor, habituell abort, underlivskreft eller tilstander som kan gjøre et svangerskap risikofylt for mor og barn er medisinske forhold som kan ligge bak valget om å bruke surrogati for å bli foreldre.

Det er foreløpig bred politisk enighet om at surrogati ikke skal være lovlig i Norge. I Regjeringen Stoltenbergs siste periode ønsket imidlertid Arbeiderpartiet og SV å tillate eggdonasjon, men skrinla forslaget på grunn av sterk motstand fra regjeringspartner Senterpartiet. Foran Venstres landsmøte i 2013 foreslo en splittet programkomite å tillate altruistisk surrogati, men forslaget ble nedstemt.

Norsk lov hindrer per i dag ikke norske statsborgere å inngå i surrogatikontrakter i utlandet, og det er velkjent at nordmenn de siste tiårene har brukt surrogat i land som USA, India og Ukraina. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre.

Les hele artikkelen her på Store Medisinske Leksikon

Om politikk og surrogati på senere tid

Bergen Høyre går inn for eggdonasjon og surrogati

Nok formynderi. Tillat surrogati! Sier Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam og Aksel Braanen Sterri.

Unge Høyre: Ja til surrogati og eggdonasjon

Surrogati bør bli lovlig i Norge, sier FpU-sjefen

Flertall vil tillate surrogati i Norge