Det finnes dem som ikke kan tenke seg å adoptere fordi de ønsker genetiske barn, og da kan surrogati være et alternativ. I tillegg har man også dem som av ulike grunner ikke kan adoptere.

Surrogati et bra alternativ til adopsjon

Mange som opprinnelig ønsket å adoptere barn, kan i dag anse dette som vanskelig eller nærmest umulig. Derfor kan surrogati, i land hvor surrogatmoren, barnet og de blivende foreldrene har lovlig beskyttelse og forsikringer, være et godt alternativ.

Drømmer du om å bli forelder? Ta kontakt med oss i dag!

 

Adopsjon ved barnløshet

Tidligere var adopsjon en vanlig måte for ufrivillig barnløse å bli foreldre, men de siste årene har internasjonale adopsjoner minsket drastisk. Antall internasjonale adopsjoner har nesten blitt halvert de siste ti årene ifølge aktuell statistikk.

Anslagsvis går det tre adoptivforeldre på hvert adoptivbarn, og konkurransen om barna har blitt større. Gjennom årene har også ventetiden for adopsjon blitt lengre, og i dag kan en adopsjon av et barn med vanlige behov ta fire til fem år fra det hele begynner.

I år 2016 ble 349 barn adoptert til Norge via en adopsjonsorganisasjon. Det er en nedgang på nesten 25 prosent sammenlignet med de siste tre årene, og 66 prosent om man går ti år tilbake. At antall adopsjoner går ned, er ikke unikt for Norge.

Det finnes flere årsaker til det, og den økende velferden er en av dem. Færre barn har behov for en ny familie utenlands, sier Lena Ingvarsdotter Ekroth, som er omverdensanalytiker på MFoF (Myndigheten för familjerätt och föräldraskapsstöd i Sverige). Hun har lang erfaring med å overvåke barns situasjon i sammenheng med internasjonale adopsjoner i Sverige.

Et eksempel på at velferden øker er at middelklassen vokser i flere av opphavslandene. I tillegg har kunnskapen om prevensjonsmidler økt, samtidig som det har blitt mer akseptabelt å være enslig mor. I de tilfellene hvor et barn likevel trenger en ny familie, har landene blitt bedre på å finne løsninger i landet.

At flere barn adopteres nasjonalt er i tråd med det internasjonale subsidiaritetsprinsippet som mange av landene jobber etter. Ifølge prinsippet skal barn først og fremst vokse opp i sin biologiske familie, deretter i samme land, hvorpå internasjonal adopsjon skal være siste løsning.

Surrogati

En surrogatmor er en kvinne som bærer og føder et barn for noen andre. Den mest vanlige formen for surrogati er når surrogatmoren bærer et befruktet egg i livmoren sin, hvor det befruktede egget ikke er hennes eget, men et som implanteres i livmoren hennes. Denne formen for surrogati er tillatt i for eksempel USA, Ukraina, Russland, Georgia, Storbritannia, Canada, Portugal og Hellas for å nevne noen.

Barnet er ikke surrogatmorens genetiske barn. Det er et donert egg som implanteres. Surrogatmoren vet under hele graviditeten at hun bærer barnet for noen andre. Kommersiell surrogati innebærer at kvinnen som bærer på barnet får en økonomisk kompensasjon. Surrogati har funnes i USA siden 70-tallet, og de har lang erfaring med metoden.

Ved altruistisk surrogati er prosedyren lik, men surrogatmoren mottar ingen økonomisk kompensasjon.