IVF – in vitro fertilisering
IVF eller in vitro fertilisering er en fertilitetsmetode der en kvinnes egg fjernes fra en eggstokk for å bli befruktet av en manns sædceller utenfor kvinnens kropp.
IVF betyr in vitro fertilisering (“in vitro” = i glass og “befruktning” = unnfangelse).
Metoden brukes ved alle former for infertilitet; kvinnelig, mannlig og uforklarlig infertilitet. Ved IVF stimuleres kvinnen først med hormoner for at flere egg skal modnes. Eggene fjernes fra kvinnens eggstokker ved at legen under ultralydveiledning setter en tynn nål inn i eggstokken via skjeden. Mannens sædprøve klargjøres. Sæd og egg bringes sammen i en dyrkingsskål slik at befruktning kan finne sted. Etter 2-5 dager settes embryoet tilbake i kvinnens livmor.
ICSI
Mikroinjeksjon eller intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI, er en injeksjon av sædceller direkte inn i egget, som brukes når mannens sædceller har lav sannsynlighet for å kunne trenge inn i egget selv.
Metoden ble utviklet tidlig på 1990-tallet og anbefales for mannlig infertilitet. Det fungerer slik at egget injiseres med en enkelt sædcelle i stedet for at befruktning skjer i et reagensglass ved at sædcellene går sin egen vei, som er standard ved IVF.
Verdensledende IVF-klinikker
Våre klinikker er verdensledende på mange områder, inkludert det første barnet født med DNA fra tre foreldre i en av våre klinikker.
Legene ved vår IVF-klinikk befruktet morens egg med hennes partners sæd, og overførte deretter cellekjernen fra det befruktede egget til et egg fra en donor, hvor cellekjernen var blitt fjernet. Barnet har altså DNA fra foreldrene og en mindre del fra eggdonoren.
Metoden er utviklet for å hjelpe kvinner med risiko for å overføre alvorlige genetiske sykdommer fra genene i mitokondriene, en del av cellen utenfor cellekjernen, såkalte mitokondriesykdommer. I det aktuelle tilfellet ble metoden imidlertid brukt til å behandle et par som ikke kunne få barn. Legen som ledet arbeidet forteller at de hadde en forutanelse om at det kunne fungere for paret, som ikke hadde lyktes med å få barn med vanlig IVF-behandling.
Det befruktede egget utvikler seg i laboratoriet i de fleste tilfeller i 4-5 dager – til blastocyststadiet er nådd.
Nedenfor følger en beskrivelse av behandlingsforløpet. Ikke nøl med å kontakte oss hvis du har spørsmål eller bekymringer angående prosessen.
Hormonstimulering
Ved eggdonasjon er det eggdonoren som stimuleres. Dersom egne egg brukes, er det den kommende mor som gjennomgår hormonstimulering. Ved IVF-behandling behandles kvinnen med kroppens egne hormoner som gjør at eggstokkene produserer flere egg enn ved en normal menstruasjonssyklus.
Det er i hovedsak to forskjellige måter å utføre IVF-behandlingen på:
Den mest utprøvde metoden innebærer at kvinnen bruker en nesespray i tre uker før injeksjonen starter. FSH-injeksjonene gis deretter i to uker. For noen kvinner kan ubehag som svette og humørsvingninger forekomme.
Den såkalte “kortbehandlingen” innebærer at man starter med FSH-injeksjoner 2.-3. dag i menstruasjonen/blødningen. Etter noen dager settes en ny injeksjon med medisiner som hindrer spontan eggløsning. Antagonistbehandlingen gir få bivirkninger.
Eggstokkreserven – ovarialreserven
For å kunne velge riktig dose hormon for hver enkelt kvinne, gjøres det ofte en undersøkelse av eggstokkreserven, det vil si eggstokkenes evne til å danne egg. Legen får en ide om kvinnens tilstand til å danne egg og kan deretter gi riktig hormondosering.
Stimulering før eggløsning
Ved hjelp av en injeksjon som inneholder et lignende hormon som kroppen selv produserer ved spontan eggløsning, fastsetter legen tidspunktet for eggløsningen og dermed egguttaket.
Det tar omtrent 38 timer etter eggløsningsinjeksjonen før eggløsningen finner sted. Det er svært viktig å passe den foreskrevne injeksjonstiden innen 15 min. Holdes ikke tiden, risikerer du for tidlig eller for sen eggløsning, noe som gjør egguttak vanskelig eller umulig.
Egguttak
Når folliklene har modnet, vanligvis etter 10-12 dager med injeksjonsbehandling, hentes de fra eggstokkene. Dette skjer via skjedeveggen under ultralydveiledning. Etter lokalbedøvelse punkteres folliklene og væsken suges ut med en tynn nål. Embryologen tar seg av hvert enkelt egg. Prosedyren tar cirka 15 minutter og det er en enkel prosedyre for de aller fleste.
Etter egguttaket fylles folliklene igjen med væske og kvinnen kan føle at magehevelsen kommer tilbake som en sårhet i magen i 1-2 dager etter egguttaket. Selv å ha litt blødning fra skjeden etter egguttaket kan forekomme, men stopper spontant og er ikke farlig.
Eggpreparasjon
Når folliklene er tømt, sendes reagensglassene med væsken fra folliklene inn i laboratoriet og embryologen ser direkte på væsken under et mikroskop for å finne eggene. Eggene skylles rene og samles i kopper med næringsløsning. Akkurat som sædcellene får eggene deretter hvile i et varmeskap til de skal bringes sammen.
Spermier
På dagen for egguttak legger mannen igjen en sædprøve. Prøven legges igjen på herrerommet på klinikken. Når prøven kommer til laboratoriet, gjør embryologen en første vurdering. De ser på mengden prøver, antall sædceller og deres mobilitet.
Sædprøven er klargjort for å få den beste sædcellen for befruktning. Dette betyr at prøven plasseres på en gradient i et reagensrør. Når røret sentrifugeres, fanges immotile sædceller og sædceller av lavere kvalitet i gradienten. I bunnen av røret får man normal sæd med god bevegelighet.
Når prøven er klargjort, foretar embryologen en videre vurdering. På bakgrunn av dette bestemmer legen hvilken befruktningsmetode som skal brukes. Deretter får sædcellene hvile i en næringsløsning i et varmeskap til de skal bringes sammen med eggene.
Befruktningsmetoder, standard IVF eller ICSI
Hvis sædprøven er normal, velges vanligvis standard IVF. Dette betyr at sædcellene kan befrukte eggene på egenhånd. Befruktningen skjer i løpet av noen timer, men egg og sæd blir liggende sammen i et varmeskap til neste morgen når embryologen ser på dem igjen.
Dersom sædprøven er av redusert kvalitet, velges mikroinjeksjon, ICSI. Mannen kan ha lavt antall sædceller eller sædceller med nedsatt bevegelighet. Før mikroinjeksjonen utføres, fjernes næringscellene som omgir egget med et enzym. Dette gjøres for å kunne vurdere modningsgraden til egget. Hvis egget er modent, føres en sperm inn i egget ved hjelp av en tynn nål.
IVF gjøres ved ledende fertilitetsklinikker i USA, Georgia og Colombia
Embryoutvikling
Etter 24 timer, to kjerner ved befruktning
Dagen etter egguttak kan embryologen se om egget er befruktet eller ikke. Hvis egget er befruktet, er to kjerner synlige. De ser ut som runde lysninger. Den ene kjernen kommer fra kvinnen og den andre fra mannen. Hvis egget ikke er befruktet, er ingen kjerner synlige.
Noen ganger ser du 3 eller flere kjerner i egget. Dette kan skyldes at mer enn én sædcelle har kommet inn i egget. Disse eggene er unormale og brukes ikke.
Etter 48 timer, fire celler
På dag 2 består embryoet ofte av 4 celler og på dag 3 av 8-12 celler. Celledelingen fortsetter og på dag 4 går cellene sammen i det som kalles en morula.
Etter 120 timer, blastocyst
På dag 5 består embryoet av rundt hundre celler og kalles blastocyst. Det ser ut som små væskefylte kuler. Laget av celler som omgir blastocysten kalles trophectoderm og vil danne morkaken. Inne er en opphopning av celler som vil danne fosteret. Rundt blastocysten er et skall. Når blastocysten har utviklet seg og er klar til å feste seg til livmorslimhinnen, “klekkes” den og forlater skallet.
Frysing av embryoer, to metoder: langsom frysing og rask frysing
Ofte blir flere egg av god kvalitet befruktet og utviklet. I de fleste tilfeller returneres kun ett embryo, så det er verdifullt å kunne fryse ned overflødige embryoer. Disse brukes dersom det ferske embryoet ikke er implantert eller hvis du ønsker å prøve å få flere barn på et senere tidspunkt.
Sakte nedfrysing betyr at embryoene fryses sakte. Embryoet skylles i forskjellige løsninger for å fjerne vann fra cellene. Dette gjøres for å beskytte embryoet mot frostskader. Embryoet blir så sugd opp i et lite sugerør som legges i et apparat. Apparatet senker gradvis temperaturen i strået i løpet av ca. 1 time.
Den andre metoden, forglasning – hurtigfrysing, innebærer en veldig rask frysing. Akkurat som ved saktefrysing, skylles først embryoet i forskjellige løsninger. Embryoet legges så på en liten spatel som settes inn i et større strå. Rundt strået er flytende nitrogen. Dette betyr at luften i strået er så kald at embryoet umiddelbart blir «vitrifisert».
PGT-test på embryo
Vanlige tester på embryoer ved IVF er preimplantasjonsgenetisk testing (PGT, tidligere PGS), som kan utføres for å analysere embryoenes kromosomer eller gener før de overføres til livmoren.
Det er tre typer PGT:
PGT-A for å oppdage unormalt kromosomtall
PGT-M for å oppdage individuelle sykdommer
PGT-SR for å oppdage kromosomale omorganiseringer
Disse testene kan bidra til å øke sjansen for en vellykket graviditet og redusere risikoen for spontanabort eller genetiske sykdommer.
Embryoinnsetting
Rett før surrogatmoren kommer for implantasjon, blir embryoene deres vurdert. Embryoet som vurderes til å være av høyeste kvalitet velges for overføring.
Ved tilbakeføring utfører legen først en ultralyd. Deretter settes en guide inn i livmoren. Embryologen tar opp det valgte embryoet i et tynnere kateter og gir det til legen. Kateteret legges i guiden og embryoet settes på plass i livmoren. Dette tar vanligvis bare noen få minutter og er smertefritt for de fleste.
Livmorhulen består av to lag som ligger tett sammen uten å danne noe hulrom. Disse lagene består av uklart vev som er nesten som tykk fløyel og embryoet plassert i livmoren er så lite som et støvkorn. Surrogatmoren kan da leve som vanlig til svangerskapet er etablert og under svangerskapet.
Etter embryoimplantasjon, graviditetstest
Våre klinikere utfører graviditetstester på surrogatmødrene på forskjellige måter. Etter at embryoet er tilbakeført til livmoren, begynner en periode med venting og håp. En graviditetstest gjøres ca 15-20 dager etter embryooverføringen og først da vet paret om en graviditet har skjedd eller ikke.
Dersom det ikke oppnås graviditet, gjøres en individuell oppfølging med de blivende foreldrene og med surrogatmor for å bestemme neste steg.